Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?

Stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet har sendt inn et innlegg til avisene denne påsken. Overskriften er ”FRP vil kvele småkommunene” hvilket fikk meg til stusse. Selv sitter jeg som kommunestyrerepresentant(FrP) i Akershus sin minste kommune i innbyggertal, Hurdal, hvor vi av sittende regjering fikk en bevilgning over statsbudsjettet for år 2012 som har gitt oss en økonomisk minuseffekt. Heldigvis for de andre kommunene i Akershus så kom de bedre ut enn oss så de i hvert fall får dekket sine økte utgifter i forhold til år 2011. Når nå stortingsrepresentant Greni sverter et annet parti som aldri har sittet i regjering, derav ei heller ikke hatt kommunalministerposten, så burde hun i det minste holde sin egen sti ren. Sp har i inneværende stortingsperiode hatt nettopp denne uriaspost med Magnhild Kleppa hvilket ikke har vært noen suksess verken for kommunene, regjeringen eller Sp selv. Fremskrittspartiet går inn for større robuste kommuner som kan mestre alle de oppgaver stortinget etter hvert har pålagt dem. Det er en mer real politisk holdning enn å kaste stein i glasshus som Heidi Greni (Sp) gjør.

Innvandrere etter 25 år i landet: Halvparten på trygd. I en fersk rapport kommer det frem at to av tre arbeidsinnvandrere er trygdet etter 35 år i Norge, og mønsteret gjentar seg for nye grupper som kommer hit.
Rapporten fra de tre forskerne Bent Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret ble lagt frem for Velferd- og migrasjonsutvalget i dag. Arbeidet med rapporten «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge» er en forlengelse av tidligere forskning hvor de har sett på graden av sysselsetting, uførhet og trygd blant innvandrerne som kom hit tidlig på 1970-tallet. Nå har de tatt for seg flere grupper, som flyktninger fra Vietnam, Sri-Lanka, Somalia, Chile, Bosnia og Irak. Funnene fra tidlig innvandring gjentar seg hos nye grupper, skriver de i den nye rapporten. Etter 10–15 år i landet faller sysselsettingen, mens stadig flere blir trygdet fra 40 års alder og eldre. Mange har en relativt kort yrkeskarrière i Norge. Forskerne konkluderer med at utstøting fra arbeidslivet og fristende velferdsordninger kan ligge bak denne utviklingen. Mange av funnene i rapporten er illevarslende.
Kun én av tre i den første bølgen av arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og Tyrkia er nå i jobb – resten mottar uføretrygd. I den norske kontrollgruppen på samme alder er to av tre i jobb.
Mønsteret repeteres for dem som kom etterpå i forbindelse med familiegjenforening.
Bare halvparten av somaliske menn er i jobb syv år etter at de kom til Norge.
40 prosent av iranske kvinner mottar trygd etter 18 år i landet.
Nesten alle grupper opplever en nedgang i sysselsettingen etter 10-15 år i Norge.
Etter 25 års botid er halvparten av innvandrerne trygdemottagere.
Svært mange kvinner fra Somalia har mottatt overgangsstønad for fraskilte. Tre av fire blant de første somaliske kvinnene som kom til Norge, har fått overgangsstønaden. Tallet er oppsiktsvekkende da en annen gruppe muslimer, norskpakistanske kvinner, ligger langt under det norske snittet for mottak av slik stønad.
Et gjennomgående trekk ved arbeidsinnvandrere er at de har en høyere andel sysselsettingsandel enn norskfødte i starten. Først etter en del år faller de ut av arbeidslivet. Dette skjedde blant annet samtidig med at jobbene i industrien forsvant på 1980-tallet for den første bølgen arbeidsinnvandrere. Da de hadde lavlønnsjobber, betydde overgangen til trygd et lite økonomisk tap.
For flyktningegrupper som har kommet til Norge senere, er utviklingen motsatt. Mange mottar stønad i starten, mens andelen sysselsatte øker etter hvert. Forskjellene er likevel store mellom ulike grupper. Etter 6–7 år i Norge er over 85 prosent av bosnierne i jobb, mens bare halvparten av somaliske menn har kommet seg i arbeid. Men et fellestrekk mellom ulike grupper peker forskerne på. Sysselsettingen er økende i starten, men begynner å falle etter 10–15 år i landet.
«Det synes å være et strukturelt trekk ved det norske arbeidslivet og/eller dets velferdsordninger at utstøtnings- eller tiltrekningsmekanismer gjør det vanskelig å utnytte den innvandrede arbeidskraften fullt ut over tid», skriver forskerne. Hva mener du ?

FrPs landbrukspolitiske talsmann Torgeir Trældal mener Tine må betale de 43 millioner kronene dagligvarekjedene tapte på smørmangelen før jul. Ifølge Virke tapte matvarekjedene 43 millioner kroner på grunn av tomme hyller under den såkalte smørkrisen i fjor.
FrPs landbrukspolitiske talsmann, Torgeir Trældal, krever at markedsregulatoren Tine dekker dagligvarekjedenes tap.
Tine er både produsent og markedsregulator. Det er ingen andre enn Tine som har ansvaret for at Norge gikk tom for smør rett før jul. Jeg mener derfor det er rett og rimelig at Tine dekker tapet. Tine har selv innrømmet at smørmangelen skyldes en såkalt vurderingsfeil hos dem, sier Trældal.
Har du en rørlegger hjemme hos deg som gjør en dårlig jobb, er det en selvfølge at han må betale for vannlekkasjen som oppsto på grunn av slett arbeid. Det er det samme vi ser her, sier FrP-politikeren.
Trældal vil også ha en fullstendig gjennomgang av markedsregulatorregimet i landbruket.
Jeg mener norsk landbrukspolitikk må fornyes slik vi ser det gjøres flere andre steder i verden. FrP mener det er forbrukerne som taper på et system der enkeltaktører sitter på begge sider av bordet, sier Trældal.

Fremskrittspartiet og Per Sandberg, som leder Stortingets justiskomité, konstaterer at samfunnet får for lite igjen for milliardene som brukes på politiet.
– Det er nå mer enn ti år siden politiet ble omorganisert. Politidirektoratet ble opprettet og antall politidistrikt ble halvert. Vi er ikke fornøyd med resultatet, sier Sandberg til Dagbladet.
– Jeg kan ikke se at det har kommet noe produktivt ut av Politidirektoratet. I sin nåværende form bør Politidirektoratet nedlegges, sier Sandberg.
Frp ønsker også å se på pensjonsalderen for polititjenestemenn, samt å skille politiet fra påtalemyndigheten. Sandberg vil omorganisere politiet fra 27 politidistrikt til fem– seks politiregioner. Mindre lensmannskontor må legges ned, og det skal opprettes nye politiposter med døgnkontinuerlig beredskap.
Fremskrittspartiet vil også omorganisere politiets bruk av penger.
– Politiet trenger et eget investeringsbudsjett, ved siden av driftsbudsjettet. I dag er virkeligheten at 90 prosent av midlene til politiet er øremerket. Politiet må få budsjetter som gjør at de kan bekjempe kriminaliteten, sier Per Sandberg. Hva mener du ?

Mye er bra i Norge. Like fullt trengs det forbedring, forsterkning og fornyelse på mange viktige samfunnsområder etter for mange år med rødgrønn regjering.
Norge er et rikt land og rikere blir vi. Likevel er veinettet og jernbanenettet gammeldags, nedslitt og utslitt. Dessverre er det få signaler om vesentlig forbedring og fornyelse i det planutkastet til ny Nasjonal Transportplan 2014 -2013 som fagetatene nå har lagt frem. Det blir tvert om mer av det samme.

Det innebærer at gapet mellom behovet for investering i moderne veinett og moderne jernbanenett og fremlagt planforslag er dramatisk stort. I forslaget videreføres Regjerings underfinansiering av riksveier og fylkesveier.

Det innebærer at det bygges langt mindre ny moderne, sikker og miljøvennlig vei enn nødvendig for å dekke transportbehovet.
Det innebærer at etterslep på veivedlikehold dessverre vil fortsette også langt forbi neste 20-årsperiode.
Vegdirektoratet har selv gjort nye anslag; det koster 40 mrd.kr. å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riskveinettet. Det koster 25 mrd.kr. å dekke inn vedlikeholdsetterslepet på tunneler, bruer og kaier knyttet til fylkesveinettet. Etterslep på selve veibanen kommer i tillegg; det gjør at samlet etterslep ute i landets fylker nok utgjør et tilsvarende beløp altså 40 mrd.kr. Så omfattende er vedlikeholdsetterslepet blitt at behovet på ingen måte kan dekkes med ordinært vedlikehold; det må nybygging til.

Fra alle partier unntatt FrP har det i lang tid vært arbeidet aktivt for å bygge lyntog i Norge. Det er nå avslørt at miljøeffekten ikke finnes og at regningen kan bli 1000 mrd.kr.
FrP har hele tiden sagt nei til lyntog men ja til kraftig opprustning av veier og jernbane. Det hevder alle de øvrige partiene er uansvarlig.

FrP mener dagens underfinansiering av veier og jernbane er uansvarlig. Bruk av mer oljepenger til veibygging i Norge i stedet for spekulasjon i usikre internasjonale aksjer og obligasjoner vil på en ansvarlig måte gi Norge økt konkurransekraft og økt verdiskaping både på kort og på lang sikt. Det fremlagte planutkast til ny Nasjonal Transportplan 2014-2023 møter ikke på noen måte Norges samferdselsmessige utfordringer. Det fremstår som et politisk korrekt gjesp fra et lydig byråkrati. Det trengs fornyelse i finansiering og virkemidler. Det kommer nok neppe før ny regjering er på plass.

Med mellom 25 og 40 milliarder kroner i etterslep på veinettet, er det åpenbart at samferdsel fortsatt står på vent, sier stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) etter at transportetatene la frem sine innspill til nasjonal transportplan for 2014-2023.
Etatenes ønsker er som forventet. I dag har det vært byråkratenes dag. Nå kommer den politiske behandlingen, og da vil det igjen vise seg at regjeringen ikke står til troende i samferdselsspørsmål. Norge blir stadig rikere, men veier og jernbane blir ikke bedre, sier Hoksrud, som er andre nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Hva mener du ?

Bli med i kampen mot monarkiet på: Antimonarkistisk Forum

Følg meg på twitter

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

De vil i virkeligheten skyte seg til den fascisme som de hevder å bekjempe.

Willy Brandt om Baader Mein- Meinhof terroristene 7.9.1977

Jeg har enn god venn som står nok noe fra meg i politisk, men vi kommer uansett godt overens. Han er ikke noe rasist, men mer kritisk til enkelte sider ved innvandring og Islam enn det jeg er. Dette er et demokrati så det bør være helt legitimt. Enkelte i Bergen by syntes ikke noe om dette og har tenkt å drive en form for selvjustis eller terror som jeg kaller det.

Min venn kom i kontakt med en person som utga seg for å være en kvinne, men som i virkeligheten var disse terroristene. Når han skulle møtte den kvinnen viste det hele seg å være en felle. Istedenfor for et møte så dukket det maskerte personer for å ta ham. Vennen min slapp heldigvis unna uten store skader, men dette kunne fort gått verre.

Til disse terroristene har jeg bare en ting å si: Dere er ikke noe annet enn en gjeng primitive pøbler og dere fortjener å bli straffet hardt for det dere har utsatt denne personen for. Å tro med å terrorisere mennesker så skal dere vinne samfunnsdebatten forteller rent lite om hva slags sykt sinn dere har. Dere vil bli straffet for dette før eller senere.

Til alle andre oppfordrer jeg dere åpne munnen å si hvis dere vet noe om dette. Ikke la dere skremme av disse pøblene, men hver med å slå et slag for demokrati og ytringsfrihet.

Den håpefulle lille konservative gutten fra krf har fått sin stjerne i kristen konservative kretser den siste tiden, med sin evne til å forstå kvinner bedre enn de forstår seg selv. Blendet av Jesus brauter han i vei som en ekte konservativ tulling, derfor dedikerer jeg denne snutten her til ham med det lille håp at han tar hintet.

Hvem bommet med 30 milliarder ?

Denne artikkelen underbygger Fremskrittspartiets forslag på en mer effektfull bruk av oljepenegene.

Helt siden 2007 har jeg systematisk samlet alle Top Twenty slagerene fra den kommeriselle radiostasjonen Radio Luxembourg . Stasjonen var vårt første møte med pop og rockemusikken på 50 og 60 tallet.

Som Åge Aleksandersen sier i sin bok " Åge " skrevet av Ole Jakob Hoel :

I " Ønskekonserten " på mandager var det tyske marsjer og finsk polka, men på slutten av programmet hendte det at " tante Klara " gratulerte nevøen sin med noen rytmiske toner. I så fall ble de sugd omtrent intravenøst inn i rockesultne kropper.
I mangel på musikk på den ene norske radiokanalen gjaldt det å skru på mellombølgefrekvensen på radioen for å finne impulser. Noen heldige fikk inn svensk radio. For unge i hele Europa var den kommersielle stasjonen Radio Luxembourg på frekvens 208 redningen , selv når de hørte mer spraking enn musikk .

Nå til dags er det overflod av alle mulige typer pop og rockemusikk. Til de grader at man ikke lenger er i stand til å glede seg over en ny låt som spilles på radioen.

Heldigvis finnes den skatten som vi vokste opp med .

Som jeg innledningsvis skriver har jeg systematisk samlet alle Top Twenty slagerene på min egen hjemmeside The Story of Radio Luxembourg

Samlingen inneholder nesten samtlige slagere fra og med 1956 til og med 1969 .
Nå er disse låtene tilgjengelig på det nye mediet " Spotify "

For å få tilgang må du først registrere deg som bruker av Spotify.
Dette gjør du enkelt ved å klikke deg inn på :Spotify
I øvre venstre hjørne i søkefeltet skriver du f.eks : The Story of Radio Lux . Klikk på pil .
Deretter kan du opprette dine egne spillelister .

Følgende artikkel i Aftenposten synes jeg er representativt for vårt kulturelle ståsted